Bryllup i Kampala

Jeg var i bryllup til en av kollegene mine for et par uker siden, det var mer som et mareritt! I kirken var bruden kledd amerikansk, ikke i ugandisk tradisjon hvor man er kledd i gardiner og kjøkkenhåndklær altså. Presten var stand-in, han som egentlig skulle stå der hadde noe viktigere han måtte og avlyste samme dag. Stand-in-presten hadde aldri holdt et bryllup før, og klarte ikke engang lese riktig fra manuskriptet han klamret seg til! Musikken var et korps verre enn Ulveset skulekorps, med ca. 8 tromboner, 6 trompeter, 3 stortrommer og DET VAR DET! De skulle spille fanfare etter hvert "I do" i den katolske lange prosessen. Problemet var at ingen visste helt når de skulle sette i og blåse, så det gikk fullstendig over stokk og stein! BLÆÆH! fra en trompet kom til og med midt i trosvedkjennelsen:D Og salmene var fæle.
Da paret endelig sto på slotstrappen, var det andre boller. De 8-årige trommerne satte i, og de spilte skikkelig sambamusikk! Da var de flinke.Mottakelsen etterpå rommet cirka 300, et veldig veldig lite ugandisk bryllup. Vanlig er 6-700 mann. De fleste så ut som de kom for matens skyld, det var ikke mye konversasjon eller dans. Jaja, artig å ha vært med på i alle fall.