Uncategorised

Så var Spania ute av VM. Synd for mor som er på Alicante på spanskkurs.
Ian har blitt fullstendig hektet på europeisk fotball i løpet av de siste par ukene, nesten irriterende mye. Vi kappkjører boda hver ettermiddag fra jobb for å komme frem til storskjermen først! Ellers ser Regntiden, som nettopp tok slutt, ut til å ha gått rett over i en ny.

[i]Driver og planlegger tur til zanzibaaaaaaaaaaaaaaaaar. Tenkte på hvite strender og blått hav der jeg banet meg vei nedover til Kabalagala i dag under teltet mitt... trodde regntiden var over men dengang ei! Boda-manner liker ikke regn.

Kom altfor sent på jobb. Heldigvis er sjefen i Østerrike og stemningen er heller avslappet på kontoret. Harriet sekretær leser bibel i bokform og diskuterer den på internett. Silver ser stresset ut uten å gjøre noe, og forsvinner ganske kjapt fra pulten sin. Edgar leser fotballsidene i avisen. Det er bare Robert og jeg som er ganske stresset for vi planlegger å bruke sjansen til å publisere nettsiden vår før sjefen Patrick er tilbake og finner på en eller annen grunn for å utsette det. Dessuten reiser Robert til Sverige på fredag for å feriere med familien. Da blir det tomt og kjedelig her. Heldigvis skal jeg sette igang et prosjekt på sjimpanseøyen Ngamba mandag og kommer ikke til å være her for mye, jeg heller

Gartner/dyrepasser/husholder Godfrey bor i et lite hus ved siden av vårt. Han kom til meg på mandag ganske på gråten og fortalte meg at broren hans hadde dødd. (Folk her dør hele tiden.) Han måtte reise for å transportere liket gjennom halve Uganda, og spurte etter penger til det. Det er sånn ting fungerer her i Uganda, så han fikk en sum av meg og så reiste han rundt til alle andre han kjente og samlet inn resten. Morgenen etter hadde han dratt og overlatt hus og dyr til Esther og meg. Hundene spiser bare kokt ris, stakkars, så den er grei. Geiten slåss for maten sammen med hundene, og kommer løpende til porten sammen med dem når jeg kommer hjem! Katten fikk kitekat med kjøtt av meg i går, og etter det har den ikke tidd stille:D Stakkars Florien når hun kommer hjem til en kjøttetende katt!

Jeg var i bryllup til en av kollegene mine for et par uker siden, det var mer som et mareritt! I kirken var bruden kledd amerikansk, ikke i ugandisk tradisjon hvor man er kledd i gardiner og kjøkkenhåndklær altså. Presten var stand-in, han som egentlig skulle stå der hadde noe viktigere han måtte og avlyste samme dag. Stand-in-presten hadde aldri holdt et bryllup før, og klarte ikke engang lese riktig fra manuskriptet han klamret seg til! Musikken var et korps verre enn Ulveset skulekorps, med ca. 8 tromboner, 6 trompeter, 3 stortrommer og DET VAR DET! De skulle spille fanfare etter hvert "I do" i den katolske lange prosessen. Problemet var at ingen visste helt når de skulle sette i og blåse, så det gikk fullstendig over stokk og stein! BLÆÆH! fra en trompet kom til og med midt i trosvedkjennelsen:D Og salmene var fæle.
Da paret endelig sto på slotstrappen, var det andre boller. De 8-årige trommerne satte i, og de spilte skikkelig sambamusikk! Da var de flinke.Mottakelsen etterpå rommet cirka 300, et veldig veldig lite ugandisk bryllup. Vanlig er 6-700 mann. De fleste så ut som de kom for matens skyld, det var ikke mye konversasjon eller dans. Jaja, artig å ha vært med på i alle fall.

I det siste har det stort sett kun gått i jobb, fotball og øl. I går var det stor jubalong da den svenske ambassaden spanderte øl på hele irske-puben eller muzongo-puben som vi også kaller den. Men i kveld viser en ugandisk teatergruppe sin versjon av "En Folkefiende" i forbindelse med Ibsen-året! Samtidig som alle vil få med seg Portugal-Mexico-kampen! Vanskelige valg...