zafaribritus

Gartner/dyrepasser/husholder Godfrey bor i et lite hus ved siden av vårt. Han kom til meg på mandag ganske på gråten og fortalte meg at broren hans hadde dødd. (Folk her dør hele tiden.) Han måtte reise for å transportere liket gjennom halve Uganda, og spurte etter penger til det. Det er sånn ting fungerer her i Uganda, så han fikk en sum av meg og så reiste han rundt til alle andre han kjente og samlet inn resten. Morgenen etter hadde han dratt og overlatt hus og dyr til Esther og meg. Hundene spiser bare kokt ris, stakkars, så den er grei. Geiten slåss for maten sammen med hundene, og kommer løpende til porten sammen med dem når jeg kommer hjem! Katten fikk kitekat med kjøtt av meg i går, og etter det har den ikke tidd stille:D Stakkars Florien når hun kommer hjem til en kjøttetende katt!

Jeg var i bryllup til en av kollegene mine for et par uker siden, det var mer som et mareritt! I kirken var bruden kledd amerikansk, ikke i ugandisk tradisjon hvor man er kledd i gardiner og kjøkkenhåndklær altså. Presten var stand-in, han som egentlig skulle stå der hadde noe viktigere han måtte og avlyste samme dag. Stand-in-presten hadde aldri holdt et bryllup før, og klarte ikke engang lese riktig fra manuskriptet han klamret seg til! Musikken var et korps verre enn Ulveset skulekorps, med ca. 8 tromboner, 6 trompeter, 3 stortrommer og DET VAR DET! De skulle spille fanfare etter hvert "I do" i den katolske lange prosessen. Problemet var at ingen visste helt når de skulle sette i og blåse, så det gikk fullstendig over stokk og stein! BLÆÆH! fra en trompet kom til og med midt i trosvedkjennelsen:D Og salmene var fæle.
Da paret endelig sto på slotstrappen, var det andre boller. De 8-årige trommerne satte i, og de spilte skikkelig sambamusikk! Da var de flinke.Mottakelsen etterpå rommet cirka 300, et veldig veldig lite ugandisk bryllup. Vanlig er 6-700 mann. De fleste så ut som de kom for matens skyld, det var ikke mye konversasjon eller dans. Jaja, artig å ha vært med på i alle fall.

I går var en dag i trafikken. Først til Makerere University for et meningsløst møte, så til Hotel Equatoria i sentrum av byn, siden til jobb i Nakawa, langt uti hutti heita. Så til Alliance Francaise for å ha franskprøve....jeg har planlagt å lære fransk!...skuespillet klokken 6 var avlyst for noen andre trengte å øve på scenen (!) og etter 3 timer på Blue Mango muzongo-kafé viste det seg at de ikke viste Holland-kampen der likevel.

Håper alt jeg har planlagt går bedre i dag.

I det siste har det stort sett kun gått i jobb, fotball og øl. I går var det stor jubalong da den svenske ambassaden spanderte øl på hele irske-puben eller muzongo-puben som vi også kaller den. Men i kveld viser en ugandisk teatergruppe sin versjon av "En Folkefiende" i forbindelse med Ibsen-året! Samtidig som alle vil få med seg Portugal-Mexico-kampen! Vanskelige valg...

Hvorfor blir man aldri brun i Afrika? For det første må man ha på seg anstendige klær, dette er et religiøst og konservativt land. Men jeg er sikker på at hovedgrunnen er at man dekkes av et tykt lag med støv når man drar hjemmefra om morgenen og hopper ut i den røde Kampalasjøen. Sjøen av mennesker, geiter, kyr, pannekake-os og sort røyk fra tusenvis av biler som vrir seg rundt falleferdige bygninger og asfalthull.